Paranormal opplevelser med mer.

Dette er to historier, den ene er fra da min sønn viste seg fysisk for meg 4 år etter hans overgang og min svigerbrors mor, satt hjemme i godstolen halvannen måned etter hun også hadde forlatt vår tidsregning, i april 2009.

Så til min egen historie, etter min sønn hadde gått over til den andre siden kommuniserte jeg ofte telepatisk med han, han hjalp meg svært ofte når jeg eskalerte frykt for lillebrorer eller at jeg/vi hadde noe vi lurte på, han er og var bare alltid en tanke unna.

De som går ut av tiden er med oss og er aldri borte det er visst, men ikke alle klarer å erindre det slik.

De har kun gått hjem igjen, der virkeligheten er mye større enn her i fysisk liv. Bekjente jeg fortalte dette til tvilte en del, de trodde på meg men kunne si, ja men de ville kjenne de fysisk, ja jeg kjente han fysisk, også fysisk på min egen kropp, selv om jeg ikke så han slik vi ser hverandre, så visste jeg at han var der, det både kjente jeg og hørte jeg.

Det var inntil sånn en cirka 4 år etter hans overgang, våren 2011 (det skal sies at jeg ofte ba om at han måtte vise seg for meg) jeg ville se han fysisk, men fikk til svar at dette kunne være litt skremmende og at jeg ikke var klar.

Da jeg sluttet å mase og slapp mitt behov skjedde det!

En helt vanlig kveld sånn ca 4 år etter overgangen, jeg og min mann går og legger oss, vi gjorde vanlige kveldsrutiner og jumpet i seng, jeg kjente på meg at det var noe i evning men jeg skjønte ikke helt hva det var.

Min mann sovnet underlig fort, som om han svimte av, jeg lå der og vridde meg helt til kroppen bare ble rolig men ingen tegn til søvn, men jeg lå der i en svært avslappet tilstand, mellastadiet før helt våken eller helt søvn, teta nivå heter det stadiet.

Jeg ser ofte andre verdener og ansikter på dette nivået!

Jeg ser plutselig noe som ligner et slør, blondegardiner fremfor øynene mine, så er det to barne hender som griper fast rundt armen min, disse hendene ser jeg like fysisk som mine egne, jeg lager en underlig dyp lyd langt innefra, en blanding av spenning og en viss morsom frykt må jeg si, ikke ille frykt, litt sånn uououoææ.

Hendene drar i armen min, jeg holder igjen så godt jeg kan, og frem av sløret kommer ansiket til Bjørn Cato, skikkelig glisende, så glad og smiler fra øre til øre og jeg utbryter åååååå er det du, kan du tenke deg den gleden i meg og lettelsen og lykken og auforiske tilstanden jeg ble i?

Hele dette øyeblikket kunne ikke vart lenge i tid og like plutselig som det skjedde var det over. Jeg gråt virkelig av glede, det kom noen dype hulk og jeg fikk ikke sove på en god stund, jeg var i en nydelig ekstase kan du tro, det var mer enn himmelsk.

Etter den opplevelsen har jeg ikke sørget en dag, jeg har grått for å rydde ut selve hendelsen og bilulykken, men ikke sørgende gråt, ryddende sådan. Jeg skulle ønske du som leser kunne kjenne bare halve av den lykken jeg følte i hjertet da, det er nesten ubeskrivelig, å jeg kjenner den hver gang jeg forteller om dette, også nå i dag 12 år etterpå.

Jeg er velsignet heldig, kjærlighet fra meg til deg.

Jeg undret meg jo over hvorfor han viste seg som barn og ikke slik hans alder på 17 var, han viste seg som da han var 5, dette spurte jeg min dørvoker om dagen etter, og svaret var at et smilende barneansikt ikke ville være like skremmende for meg, derfor.

Så til min svigerbrors historie om hans mor.

Jeg gjengir her hva han har fortalt meg, å for syns skyld så må jeg fortelle dere at jeg har fått lov å skrive om han`s opplevelse.

Turid hadde vært syk en tid og gikk over til den andre siden 15 april 2009.

Jeg kan jo ta med at dette berørte hele familien og det var svært vondt for min søster som hadde et nært og spesiellt forhold til henne.

Men som Stig min svigerbror sa til meg, jeg trodde ikke på noen ting av dette, var vi dau så var vi dau.

Stig forteller: Dette var i slutten av mai, altså ca en halvannen måned etter moren var gått over, i hans tilfelle da død.

Han skulle hjem til foreldrenes hus for å sjekke forholdene og passe på at alt var ok, siden det nå sto tomt etter at begge foreldrene deres døde med kort tids mellomrom.

Han låser seg inn og kommer inni huset, ser inni stua og der sitter Turid i godstolen sin, like klar og fysisk tydelig som deg og meg, jeg spør om han ser ansikten hennes, ja svarer Stig jeg så alt, ansiktet hele kroppen.

Jeg spør om det varte lenge og om han ble redd, nei sier Stig det føltes helt vanlig, om tiden, vet ikke riktig ei stund så var det over.

Etter møtet med sin mor begynte han å forandre mening sier han, det skjedde en klar endring i han`s liv etter dette og mening om at døden ikke er borte ble forandret.

Å jeg synes en hver bekreftende fortelling om at døden ikke er noe død, men en overgang til ånderiket hjemplassen vår der vi virkelig hører til og har vært så mange ganger, er et herlig hjertesukk.

At de som er gått over til den andre siden kan vise seg i sin fysiske kropp igjen er bare et godt bevis på selve magien av livet, at passasjene mellom rikene vi lever i er svært tynne, det er ikke langt mellom de paralelle verdener.

Døden finnes ikke, ingen kan noen sinne oppleve døden, det er den samme passasjen vi gjør når vi kommer i fødsel, dette har de aller fleste av oss gjort mange ganger.

Kan dette hjelpe kun en å slippe sin frykt for døden så er det verdt det, kan det vekk opp og gi trøst og omfavne så er det verdt hvert minutt av min skrivende tid.

Takk Stig Og Tove for at jeg fikk lov.

Universets sentrum er deg og meg.

Den ultimate observatør av alt liv er deg og meg, vi kan aldri sanse annet enn oss selv, det er vi som er sjefen for hva vi føler, tenker og gjør, gjør som i en handling, aldri på grunn av andre.

Altså, om du ser deg selv som din bevissthet en søyle av lys med bevissthet, om du ser deg selv som den som oppfatter alt gjennom dine sanser, så er det den du er.

Det er helt umulig og oppfatte andre, alt du oppfatter er gjennom deg, det du ser i andre er deg.

Du kan kanskje si, at ja men jeg føler andre sanser deres følelser og bevisstheter, ja klart sier jeg, men det er inni deg som enhet du kjenner disse følelsen, du står ikke i den andre å føler den, du står i deg selv, og slik er ordtaket på deg selv kjenner du andre. Vi er bare her i milliarder oppdelte oss selv, men vi har felles storminne.

Jeg skal forklare, vi er mange milliarder enheter inkarnert rundt om på jorden i denne tiden, vi er alle av samme energi i ånderiket, altså vi har samme store energi levrandør.

Så inkarnerer vi og velger forskjellige dresser, dressene er kroppene vi bruker for å kunne være her. Når vi går fra hovedleverandøren inn til jorden deler vi vår bevissthet opp i flere fragmenter av oss selv.

Men vi er av samme energibevisshet selv om, bare i forskjellig valgte erfaring, og siden vi velger forskjellige rollen og tamaer for vår opplevelse her inne på jorden så føler vi oss som forskjellige enheter når vi igjen møtes på film arenaen jorden.

Noen deler av oss liker vi svært godt og velger som partnere venner eller andre roller vi tildeler de, familien vi er født til er valgt av oss før vi kommer, men de er også et speilbilde av oss selv.

Vi har bare inkarnert med forskjellige vibrasjons hastigheter alt etter som hva vi skal her som erfaring, ingen er dårligere enn andre, vi er her med fri vilje og velger det ofte for at vi skal stige fort i lærdommen sjel, stige i energi.

Vi alle som en har tilgang til akkurat samme informasjon mens vi er her, men det er også hva vi har valgt selv, alle kan utvikle seg fra en frekvens til en annen, alle kan forske på seg selv og heve og senke frekvens etter eget behov, å heve frekvens er å øke bevissheten, å senke den er å skape enda mere ubevisshet, vi kan heve og senke med tunge eller lette tanker, meditasjon og selv bevissthet.

Følesene er akkurat det samme for alle individ, de er de som snakker til oss og viser veg gjennom livet. Det allemktige skaperverket er vår høye bevisshet, noen kaller det Gud og noen Alla, men det er en og samme energi, bare på jorden så bruker vi forskjellige ord på dette.

Det samme som om kaffe kopp heter forskjellig ord i alle land, men er en kaffe kopp selv om, den bare er seg selv, vi som observatører døper den for en ny ordlyd, avhengig av hvor vi bor på kloden.

Slik er vi av det samme, vi er av samme store energi, vi bare kaller det forskjellige ting, men alt er det samme, å utvikler vi oss som ånder så får vi også tilgang på ytterligere informasjon, for vi har maktet gå innover i vår viten av vår erfaring.

Derfor sier vi ikke, om en som har giddet å inkarnere flere ganger enn en annen sjel, at den er større enn den andre, alle bare er, alle kan heve seg å bli hurtigere vibrerende uansett hvor langt ut i kosmos vi befinner oss i bevissthet. Så er vi universet sentrum alle som en.

Det er ikke sinnet som oppnår den totale bevisshet, det er det hjerte energien som gjør, når bevissheten har skiftet fra sinn til hjerte så er vi enda raskere vibrerende energi, hjerte energien er, 100.000 ganger mere og sterkere magnetisk tiltrekkende og ekspanderende enn sinnet.

Når vi makter å skifte til total hjerte energi, kan vi også bruke sinnet til kun ren skapelse for oss selv, kun til herlig bevegelse av hva vi vil, alle kan dette ikke bare jeg, ikke bare meg og andre åndelige andre, alle som en som bare ønsker dette kan om de orker da, det er forskjellen.

Du er en unik bevegelse, oppfattelse og væren av deg selv, på andre ser vi oss selv, å så langt ut i universet kan vi strekke oss, men det avhenger som sagt av hvor dypt du vil gå i selvet, hjerte fullhet er alfa og omega alt du er.

Så til ånderiket vi er av, det er gigantis stort utover og utover, der er forskjellige dimensjoner som det er forskjellige lyder og vibrasjoner, en vibrasjon frekvens kan være det samme som en dimensjon, vi som skaperverk styrer denne bevissheten også.

Vi styrer den med vårt sinn men mange holder på og skifte bevissthet til hjertet, der ute ytterst ute så er alt lys, lyset vi dro fra en gang, det ytterste lyset er rent kraftig og udømmende, det bare er, som det er skalaer fra lyst til mørkt er det det samme i oss inni oss, vi er universet, med en mikro opplevelse som mange holder på og gjøre til en makro bevissthet i seg.

Planetene i vårt solsystem er celler i melkevegen sin kropp, vi er celler i jordens kropp, melkevegen er en celle i kosmos sin kropp også videre, alt er, bare i forskjellige vibrasjoner, men alltid med sin egen bevissthet eller en felles bevissthet.

Det er noe som er sterkt nødvendig i skiftet av bevissheten i oss, å det er å gå til utterkanten av intet i oss selv, der vi bare er, et rom som er like meget som annen opplevelse, hadde ikke intet kunne observeres å hadde ingen kunne fortalt om det.

Dette intet rommet er nødvendig og vite om i deg selv, rommet som er tomt, men alike vel rommer det alle mulige utganger, dette rommet finnes også like sterkt ute i universerts ytterdel, som det finnes inni oss, alle må der om vi skal kunne skifte, alle må kunne romme stillheten og våge å kjenne på intetheten i selvet.

Det gir en flott opplevelse i videre skifte av alt som er, universet endrer seg med vår endring, vi er universet. 

Kjærlig hilsen Hilde kristin Kristiansen Van Zundert, en annen deg, med min unike opplevelse av alt som er.